Taco! Men til hvilken pris?

For to uker siden fikk vernepleierne besøk av klassevenninner som er i Morogoro. Den helgen var eg stort sett vært med de, spiste på restaurant og ligget ved bassenget på Impala hotell. Vi spiste til og med taco hjemme hos de, en ganske dyr affære her nede. Mest på grunn av taco-mixen. 9000 Tsh for to små poser! :p

Fredagen og lørdagen kubbet eg hos de og sov på gulvet med sofaputer under meg. Ikkje det mest behagelige, og myggnettet la seg hele tiden i ansiktet mitt, men det var veldig koselig å bli vartet opp med hjemmelaget middag. Selv om de har stå-do der de bor 😉

Det er veldig ålreit på jobb nå når Daniel har reist og eg er «aleine» her med fysioterapeutene. Allerede i dag har eg fått trent mer med pasienter enn tidligere. Så mye at ferdighetstøyet er brunt. Mattene er virkelig støvete, selv etter en vask :p

Bonnik kom i en diskusjon med en lege som klagde over at fysioene aldri er på warden. Først tenkte eg «jepp…», men Bonnik har et poeng i at det er vanskelig å trene med masse pasienter og ansatte oppå hverandre. Selv om en nok kunne gjort mye mer for de stakkars jævlene som ligger i strekk i månedsvis. Kanskje eg skulle høre med Bonnik om å arrangere trening for de, siden eg jo faktisk skal ha grupppetrening i løpet av praksisen.

Uanssett er det godt å føle at eg får mer ut av dagene. De nye roomiene er veldig greie, Tyler og eg løpte akkurat en tur og no er det hjemmelaget middag fra hushjelpen vår Frida. Afrika er egentlig ikkje så gale 😉

På toppen av det hele er det safari i slutten av måneden og til helgen reiste vi til Pangani og det var en super tur! Helgen for var vi pa Chagga history hike. Mer om det i neste oppdatering 🙂

Reklame