Archive for mars 2010

Safarioppdatering 2 – MED bilder!

31.03.10

Dager etter vi var i Terengyeri reiste vi til Ngorongoro-krateret. Vi skulle egentlig se soloppgangen der, men det hadde vi aldri rukket og uansett var det tåkete og overskyet på begynnelsen av dagen. Det er en ganske drøy klatring med bil opp til kanten av krateret, og som om ikke det var nok blir veien tatt i bruk som gjennomfartsåre videre nordover til Kenya, så det var en del villmannskjøring.

Vi passerte Maasai-landsbyer på veien dit, de får lov til å bo i området. Og hver gang vi stoppet kom de bort for å selge ting eller kreve inn penger for å bli tatt bilde av. Tidligere har de nemlig blitt avfotografert av bl.a. National Geographic uten å få betalt for det, så de er veldig strenge på det. Ved siste sjekkpunktet før selve krateret kom de ut av buskene i fullt mundur (+ digitalklokker) og ville vise oss våpnene sine (som de selvsagt ville selge). Så løp de inn igjen i buskene før neste bil kom, så de igjen kunne stige majestetisk ut av jungelen for neste gruppe :p

Utsikten fra kraterveggene var helt utrolig og Kristoffer og eg skulle begge ønske at det var like gøy å se på landskapsbilder som å ta de :p

Vel nede på bunnen stanset vi for å ta opp taket, lage videoblogg og la jentene tisse midt ute på sletten :p

Fra begynnelsen fikk vi se og kjøre blant flokker av sebra, gnu, vannbøfler og diverse antiloper. Det er alltid flere safaribiler som kjører rundt og det er sjelden vi er helt aleine. Bilene samler seg også ofte rundt det folk vil se, som oftest rovdyrene. På et tidspunkt fant noen en løvinne som lå rett ved veien og bilene begynte å komme fra begge sider. Plutselig reiste hun seg og gikk ut i veien og eg var litt nervøs for at hun kanskje ville føle seg truet av å nesten bli omringet av biler.

Men grunnen til at hun hadde reist seg var at hun hadde sett noe interessant; en ung gnu som var kommet bort fra flokken! Hun begynte å bevege seg mot den, prøve å få motvind (så gnuen ikke kunne lukte henne) og snike seg fort mot den når den så en annen vei. Alle i bilene var dritspente og tok masse bilder. En kunne nesten høre alle trekke pusten når gnuen beveget seg mot løvinnen!

Plutselig begynte hun å løpe mot den og kalven spant rundt og beinet mot flokken sin. Men løvinnen tok innpå og hun var bare få meter unna kalven. Så, plutselig, kommer en voksen gnu springende ut fra flokken, løper imellom kalven og løvinnen og jager henne vekk! Vi var helt i hundre og eg kjente at eg nesten hadde holdt pusten under jakten. Og nesten det beste av alt: eg fikk det på film! 😀

Dessverre fikk eg ikkje lastet den opp på youtube no, men den kommer 😉

Etter dette så vi også hyener, elefanter og til og med et sort neshorn med en kalv! Sorte neshorn finnes bare i Ngorongoro, så vi var heldige som fikk se det, selv om det var langt unna. Vi var også på en rasteplass i nærheten av der flodhestene lå og der var det store rovfugler som hele tiden svevet over bilene, klar til å forsyne seg av mat som ingen passet på.

Siste dagen på safari var vi ved Manyara-innsjøen. Det var ikke like spennende på grunn av at det er mye tett skog og vanskelig å se dyr på lang avstand. Uansett var det et fint sted og vi tok noen morsomme bilder på stranden med flamingoene i bakgrunnen.Vi så masse bavianer og vi kom over en stor flokk med store og små som eg kunne sittet og sett på hele dagen, så interessant var det.

Alt i alt var det en kjempetur med masse dyr, flott natur (på vei opp fra Ngorongoro føltes det som om vi var i Jurassic Park), god mat og ikkje minst godt selskap! 🙂

Safarioppdatering!

17.03.10

Denne oppdateringen har nå bilder 🙂

Vi reiste fra Guro og Stine sin kåk i halv syv tiden, torsdag morgen samme med Astrid, en venninne av Stine og typen hennes Kristoffer. Hun var her en uke i forveien og han kom dagen før vi reiste på safari og er fremdeles litt satt ut av å være i Afrika :p

Første dagen var vi i Tarangire, den første av tre parker vi var innom den helgen. Først så vi impala og water buck (vann hjort?) etterfulgt av flokker av elefanter og bavianer.

Etterhvert begynte det å regne i ene enden av parken og sjåføren sa at vi skulle sakte men sikkert kjøre mot utgangen pga føret blir skikkelig dårlig og dyrene gjemmer seg når det begynner å regne.

Vi kjørte likevel ganske lenge uten å se noen dyr og sjåføren virket som om han kjørte litt på måfå. Vi trodde at han hadde kjørt oss vill, spesielt siden han stoppet andre sjåfører og spurte de om veien. Vi ble ganske sjokket da vi plutselig så en død giraff og en løve! 😮

Det var helt sykt å se et kadaver og helt ville løver som sto og spiste av det! Stanken var helt forferdelig når vinden blåste mot oss!

Det viste seg at giraffen hadde blitt drept dagen før etter å ha vært syk eller skadet. Løver dreper sjelden giraffer pga de er så store og raske. Nå var det to voksne løvinner og fire-fem unger som holdt til i nærheten av kadaveret og spiste av det mens de forsvarte det mot gribber og andre åtseletere.

Det var en haug med andre bilder der og vi fikk komme ganske tett innpå dyrene der de lå og passet på maten. Det var helt spesielt og etter vi kom fram til der vi skulle sove og fikk servert en nydelig middag var vi veldig spente på ka resten av turen ville bringe. Heldigvis ble vi ikkje skuffet! 🙂

Villt, vakkert og vaatt i Tanga (om det er lov aa si)

07.03.10

Na skal dere fa hore om var lille tur til Pangani! Torsdag morgen reiste vi med buss fr Moshi til Tanga. En 6-7 t lang tur i en ukomfortabel varm buss med igjenlimte vinduer! Å kjøre buss i Tanzania er virkelig noe for seg selv. På alle større busstasjoner er det folk som vil ha deg med på akkurat deres buss og som tar seg godt betalt for å vise deg hvor bussen din står eller for å bære bagasjen din, selv om de ikke jobber der!

I tillegg, på hvert stopp bussen gjør på veien kommer det alltid masse folk løpende for å selge vann, snacks eller frukt. Noen får lov å komme inn på bussen og det er til og med selgere i skjorte og slips som står i bussen og selger kosmetiske produkter, som om de står på en stand på et kjøpesenter og reklamerer for varene sine :p

Vi kom oss iallfall til Tanga og på et vis på bussen videre til Pangani, 2 timer med buss unna. I Pangani tok vi ferge over en elv, hvor vi ble plukket opp av en sjåfør fra Beach Crab resort. 40 min senere, via lasteplanet på en truck, på en humpete vei, var vi endelig fremme ved resorten. Det er et relativt nytt sted med både hytter og safaritelt for backpackere med begrenset budsjett. Stedet eies og drives av et tysk ektepar og det merkes. Betjeningen er veldig service-innstilt, nesten litt for mye. Når hvert måltid begynner med «Sorry. This is… Enjoy» og avsluttes med «Sorry. Are you finished? Was it good?» ordrett, så blir det litt kleint etter et par dager :p

Det var flere tyske gjester der, faktisk var vi tre og den lokale staben de eneste på hele resorten som ikke snakket tysk. Til og med dykkerinstruktøren på naboresorten var tysk! Heldigvis var hun også flink i engelsk, så vi gikk ikkje glipp av noe under kurset vi hadde før vi dykket ved korallrevet 😀

Først gikk vi gjennom litt teori, som hvorfor og hvordan en skal utjevne trykket når en dykker opp og ned og grunnleggende tegn for å kommunisere under vann. Deretter tok vi på utstyret og øvde på å tømme masken, finne munnstykket og sette det i munnen under vann uten å svelge litervis med sjøvann. Deretter svømte vi ut på dypere vann, nærmere bestemt 9 meter, for å se på korallrevet. Det var utrolig stilig å se alle fiskene og plantene der nede, nesten som å se Finding Nemo :p

Korallrevet ligger ved en liten øy, eller egentlig bare en stripe med sand midt ute på havet. Folk har hugget ned trærne på øya, så nå har den sunket så langt ned, på grunn av erosjon, at den forsvinner ved høyvann. Det gjør at skilpaddeeggene som blir lagt der drukner og derfor har de som eier dykkesenteret fått tillatelse til å ta opp eggene og grave dem på nytt på strendene ved der vi bodde. Det er en omstendelig prosess for eggene må graves ned nøyaktig i den dybden og rekkefølgen de ble funnet for at klekkingen ikke skal forstyrres.

Dette er bortimot hele «oya», en sand-halvmaane ute paa havet

Prosjektet drives sammen med lokalbefolkningen og dykkerne håper bare at strendene fremdeles skal være brukbare som hekkeområder når de nye skilpaddene kommer tilbake om 20 år for å legge sine egne egg.

Stranden utenfor Beach Crab

Dagen etter dykkingen var eg sykt solbrent bak på knærne etter å ha ligget og vaket i fjæra og snorklet, og etter tre late dager på stranden var vi egentlig klare for å dra hjem.
Det var rart å føle at vi kom «hjem» til Moshi og vi avsluttet helgen med middag på Deli Chez.

«rommet» mitt pa beach crab

Det var det hele for denne gang, na er det bare tre uker til vi reiser til Zanzibar. I mellomtiden skal eg oppdatere dere om safarien var og annet smasnacks. Stay tuned!