Villt, vakkert og vaatt i Tanga (om det er lov aa si)

Na skal dere fa hore om var lille tur til Pangani! Torsdag morgen reiste vi med buss fr Moshi til Tanga. En 6-7 t lang tur i en ukomfortabel varm buss med igjenlimte vinduer! Å kjøre buss i Tanzania er virkelig noe for seg selv. På alle større busstasjoner er det folk som vil ha deg med på akkurat deres buss og som tar seg godt betalt for å vise deg hvor bussen din står eller for å bære bagasjen din, selv om de ikke jobber der!

I tillegg, på hvert stopp bussen gjør på veien kommer det alltid masse folk løpende for å selge vann, snacks eller frukt. Noen får lov å komme inn på bussen og det er til og med selgere i skjorte og slips som står i bussen og selger kosmetiske produkter, som om de står på en stand på et kjøpesenter og reklamerer for varene sine :p

Vi kom oss iallfall til Tanga og på et vis på bussen videre til Pangani, 2 timer med buss unna. I Pangani tok vi ferge over en elv, hvor vi ble plukket opp av en sjåfør fra Beach Crab resort. 40 min senere, via lasteplanet på en truck, på en humpete vei, var vi endelig fremme ved resorten. Det er et relativt nytt sted med både hytter og safaritelt for backpackere med begrenset budsjett. Stedet eies og drives av et tysk ektepar og det merkes. Betjeningen er veldig service-innstilt, nesten litt for mye. Når hvert måltid begynner med «Sorry. This is… Enjoy» og avsluttes med «Sorry. Are you finished? Was it good?» ordrett, så blir det litt kleint etter et par dager :p

Det var flere tyske gjester der, faktisk var vi tre og den lokale staben de eneste på hele resorten som ikke snakket tysk. Til og med dykkerinstruktøren på naboresorten var tysk! Heldigvis var hun også flink i engelsk, så vi gikk ikkje glipp av noe under kurset vi hadde før vi dykket ved korallrevet 😀

Først gikk vi gjennom litt teori, som hvorfor og hvordan en skal utjevne trykket når en dykker opp og ned og grunnleggende tegn for å kommunisere under vann. Deretter tok vi på utstyret og øvde på å tømme masken, finne munnstykket og sette det i munnen under vann uten å svelge litervis med sjøvann. Deretter svømte vi ut på dypere vann, nærmere bestemt 9 meter, for å se på korallrevet. Det var utrolig stilig å se alle fiskene og plantene der nede, nesten som å se Finding Nemo :p

Korallrevet ligger ved en liten øy, eller egentlig bare en stripe med sand midt ute på havet. Folk har hugget ned trærne på øya, så nå har den sunket så langt ned, på grunn av erosjon, at den forsvinner ved høyvann. Det gjør at skilpaddeeggene som blir lagt der drukner og derfor har de som eier dykkesenteret fått tillatelse til å ta opp eggene og grave dem på nytt på strendene ved der vi bodde. Det er en omstendelig prosess for eggene må graves ned nøyaktig i den dybden og rekkefølgen de ble funnet for at klekkingen ikke skal forstyrres.

Dette er bortimot hele «oya», en sand-halvmaane ute paa havet

Prosjektet drives sammen med lokalbefolkningen og dykkerne håper bare at strendene fremdeles skal være brukbare som hekkeområder når de nye skilpaddene kommer tilbake om 20 år for å legge sine egne egg.

Stranden utenfor Beach Crab

Dagen etter dykkingen var eg sykt solbrent bak på knærne etter å ha ligget og vaket i fjæra og snorklet, og etter tre late dager på stranden var vi egentlig klare for å dra hjem.
Det var rart å føle at vi kom «hjem» til Moshi og vi avsluttet helgen med middag på Deli Chez.

«rommet» mitt pa beach crab

Det var det hele for denne gang, na er det bare tre uker til vi reiser til Zanzibar. I mellomtiden skal eg oppdatere dere om safarien var og annet smasnacks. Stay tuned!