Tur til kaffefarm

Forrige helg var vi pa kaffefarm med to medisinstudenter, Jean fra Australia og Sonja fra Tyskland. Turen ble organisert av en nederlender som bor her nede. Selv om det finnes «lokal» naeringsliv her nede sa er det aller meste enten drevet eller organisert av en utlending. Han tok imo betaling skaffet oss en taxi som fikk oss opp til garden etter 40 min pa humpete veier gjennom bush og diverse landsbyer.

Midt i jungelen dukket det plutselig opp en svaer flott steinkirke. Denne og de utallige coca-cola skiltene er det som viser hvilke europeiske krefter som har hatt mest pavirkning pa samfunnet her nede: misjonsarbeid og gradighet.

Guiden fortalte oss hvordan Fair Trade har vert med og bygget opp turisme rundt farmene. Bondene laerer engelsk og tjener penger pa at turister kommer for a se hvor kaffen kommer fra. Avlingene er sma og ser forst uryddige ut, men guiden forteller at de planter banantraer innimellom kaffeplantene for a skjerme de mot sola. Det er ganske low-tech jordbruk og gardene er ikke storre enn at familiene selv kan plukke de rode kaffebonnene for deretter a skrelle de og sende de til byen for a auksjoneres bort. De far bare betalt to ganger i aret og da er de avhengige av en god pris pa auksjonen.

Det var ganske artig a se prosessen fra kaffebonne til en rykende fersk kopp kaffe og den smakte ikke sa aller verst heller (iallfall med en teskje sukker). Hvert tre produserer ca 5 kg bonner i aret, men dette minker nar tree blir gammelt. Men istedet for a kutte det ned og lante et nytt, tenker bonden at om fire ar (sa lang tid det tar a baere frukt) sa er det ikke sikkert han er i live. Igjen et eksempel pa en mangel pa langsiktig planlegging vi har sett her nede. Pa den annen side tenkte sikkert norske bonder pa samme mate for 50-100 ar siden.

Pa veien hjem spiste vi pa Deli Chez: pepperstek og pommes frites, banansplit og en flaske vann for under 35 kr. Vi har begynt a innse at a spise hjemme i det hele tatt egentlig er ganske teit nar en polse koster over 50 kr…

I neste oppdatering far dere lese om hvordan politiet behandler kriminelle de har skutt og drept og om besoket vart pa slangefarmen!

Over og ut, kaffegrut

Reklame

Kjapp bildeoppdatering fra rennarumpene:

Geiter som spiser hekken til en av bankene i byen. Ikke et uvanlig syn!

Coca-Cola rundkjoringen. ALT er sponset av Cola her nede..ALT!

Truls som ikke liker kaffe, nyter kaffelukten av helt fersk kaffe paa kaffeplantasje tur

Kaffe fra start til maal(hvis du setter en kaffekopp paa hoyresiden.

En sinnsyk bananasplitt etter en knall god middag. Totalt 34.50NOK 😀

Fysioavdelinga vi jobber paa

Trus er ofte sett paa kontoret, alle andre ogsaa. Det er saa lite aa gjore!

En gekko (eller no) folger med paa folkemengden som strommer til hele dagen for aa se paa de tre tyvene som er skutt og drept av politiet! Forste gang jeg har sett en aapen hodeskalle :s

Truls poserer stolt foran fysioavdelinga laget av NORAD i 1992

IKKE-justerbare benker 😉

For vi klippa oss

Etter vi klippa oss, for 3 kr hver! 🙂

Forste dag pa jobb!

Er litt pa etterskudd me oppdateringene na, sa dere far litt «gammelt» stoff forst.

Forste dagen pa jobb ankom vi kvart over ni og hilste pa Catherine, fysioterapeuten og Yassin, en 3. ars student. Ikkje lenge etterpa kom Bonnik og han var helt annerledes enn eg hadde forestilt meg! Eneste Graziella hadde sagt om han var at noen ganger kunne vere utilgjengelig og vanskelig a fa tak i.

Av den grunn sa eg for meg en lite kommunikativ og fraverende person, men det stemte jo ikkje i det hele tatt! Han onsket oss hjertelig velkommen, smilte hele tiden og bruker masse norske gloser.  Forst viste han oss rundt pa Mawenzi. Sykehuset berer preg av a ha blitt bygget bit for bit fra kolonitiden, under 2. verdenskrig og frem til i dag. Alle avdelingene ligger hulter til bulter over et lite omrade med liten hensikt eller planlegging. Dette blir gjort noe med na nar et nytt stort bygg pa fire etasjer er under bygging. Det vil si, nar det star ferdig er ikkje sa lett a si, men grunnmuren er iallfal pabegynt…

Ellers har de det meste av avdelinger, selv om de er sma: smittsomme og ikke-smittsomme «infections», medical care for damer og menn, barsel, psykiatrisk for damer og menn og til og med en liten operasjonssal. En operasjonssal med 240 grader utsikt for hvem som helst som gar forbi vinduene :p

Mens vi satt med vare forste pasienter ser vi ut pa venterommet og der star det en mann i sivilt med et maskingever. Det er derimot ingen dramatikk og eg trodde forst at det var livvakten til en viktig person eller noe sant, men det viste seg at det var tre fanger fra fengselet. Eg vet ikkje om de hadde fatt skadene i slasskamp med hverandre eller om bare fengselet venter lenge nok til at det er nok fanger som er skadet til at det er verdt tid og ressurser a kjore de tilsykehus.

Neste gang skal eg skrive litt om en tur vi har hatt til en av de lokale kaffe-farmene og et noe spesielt likskue…

Noen bilder!

Truls ute foran en del av hagen vaar!

Truls i den bekledningen han har inntatt mye i det siste:Myggnetting! Legg merke til fyren oppaa reklameskiltet som har den utakknemlige jobben med aa feste plakaten i toppen! :s

 Handicappede krapper rundt overalt, ikke nok rullestoler til alle.. Denne karen har en plastikkflaske under den nederste foten og slippers paa hendene! Cred for oppfinnsomhet, men stakkars mann..

Vi vil hjem! :(

Baade Henrik og eg har vaert syke i to-tre dager no, Henrik med svimmelhet og svakhet og begge med mageknip og diare. Paa toppen av det hele har stromadapteret til pc’en min tatt kvelden, sa eg far ikkje brukt den na nar batteriet er flatt.

Vi har i det minste kommet i hus. I gar, da vi flyttet inn, la det en lapp framme til hushjelpen om at beboerne hadde funnet 60 kakerlakker. Eg tenkte om at de hadde TELT kakerlakkene sa ma de vere tyskere, og det stemte. En mann og to damer, alle legestudenter. De har vert her siden november og drar i mars og de er drit lei Afrika. Great!

Huset er alreit, med kjoleskap, fryser og innlagt varmt vann (grunn vann sa det er visstnok drikkbart), selv om sistnevnte er en historie for seg selv. For a fa varmt vann i dusjen ma en skru pa varmtvannskranen pa kjokkenet, deretter varmtvannskranen pa veggen pa badet. Varmtvannskrana pa selve blandebatteriet ma derimot alltid sta apen, ellers lekker det vann, noe det gjorde forste natta vi var her, slik at gangen ble oversvommet. Afrika…

Bade Henrik og eg savner jentene vare noe helt forferdelig, men vi haper i det minste situasjonen blir litt bedre nar vi kommer inn i rutinene. Mat er fremdeles et lite problem, det eneste palegget er smor og syltetoy. Eg ser for meg at vi fort vil ga lei av kylling og pommes frites, eg vet at eg er det na iallfall, selv om det ok har mer a gjore med at eg ikkje er frisk.

En morsom ting vi oppdaget i dag er at selv om det er helligdag er nesten alt apent. Alt utenom sykehuset. Det ligger vel mer penger i a selge vann til mzungus (hvitinger) enn a kurere folk, eller sa har legene bare rad til a ta seg fri.

Med pc’en ute av drift blir det vel a lese mye, men vi far se hvor lenge bokbeholdnignen rekker. Eg kom gjennom «Hodejegerne»  pa under to dogn. Heldigvis finnes det boksjapper der eg kan kjope flere, sa far vi heller bruker litt av fritiden pa a trene nar vi blir friske nok.

Dette innlegget virker kanskje i overkant negativt, men det har nok mest a gjore med at vi knapt har spist pa to dager og bare ligget i senga og okket oss. Eg foler meg iallfall bedre no i kveld og i morgen skal vi til Mawenzi og se stedet vi skal jobbe og de vi skal jobbe med. Det gleder eg meg til 🙂

Fremme i Moshi (av Truls)

I gaar ettermiddag kom vi fram til Moshi etter 7-8 lange timer paa buss. Vi saag ingen eksotiske dyr paa veien, dessverre, bare geiter og hons :p

Naar vi kom fram tok vi taxi til KCMC, der vi skal bo. De hadde selvfoelgelig ikkje hoert om oss engang, men vi fikk heldigvis et rom likevel. I dag har vi bare handlet litt proviant og i morgen skal vi se om vi ikkje faar ordnet permanent losji og tatt kontakt med veilederen vaar paa Mawenzi Hospital.

Foerste innlegg fra Trulseren

Etter nesten en uke har eg endelig kommet meg til aa legge noe til selv :p

Eg har skrevet av notatene mine fra de foerste dagene paa Dar-es-Salam sitt svar paa AHS (Avdeling for Helse- og Sosialfag). Men ved naermere ettersyn er det ganske kjedelig stoff, saa eg skriver heller litt om ka vi har opplevd :p

Eg begynte med aa dra fra Bergen paa ettermiddagen paa loerdag. Eg skulle egentlig overnatte hos en kompis i Oslo, men fant vel ut at aa reise fra Oslo til Gardermoen for aa naa halv seks flyet morgenen etterpaa ville bli litt drit, saa eg bestemte meg for aa campe paa Gardermoen istedet.

Mottagelsen paa flyplassen var, etter aa ha ventet i flyet i 50 min fra Nairobi, mye bedre enn forventet. Ingen sinte sydhavskonger med store gevaerer, men en hyggelig fyr i uniform som viste oss skranken hvor vi skulle soeke om visum og til og med laante oss en kulepenn 🙂

Vi ble tatt imot av studenter som skulle lose oss gjennom uken og de kjoerte oss til hotellet vaart, Econolodge, i sentrum av Dar-es-Salam. Henrik og eg satt i jeepen, mens de fleste jentene satt paa bagasjeplanet til trucken med all bagasjen vaar. No er vi i Afrika, liksom :p

De foerste dagene har gaat med til forelesninger paa den lokale hoegskolen der «vernepleier/sosionom/ergoterapeutene» som viser oss rundt gaar. Vi har blitt vant til aa ta dalla-dalla, en van/minibuss som knapt holdes sammen av gaffateip og boenner til oevre makter, men som likevel klarer aa oppnaa store hastigheter fullt av passasjerer i en trafikk der eg tror ingen er helt sikre paa skal kjoere paa hoeyre eller venstre side. Vi kommer helt sikkert tilbake til trafikken i seinere oppdateringer 😉

Bilder kommer snart!

En helt normal onsdag!

 I dag har vi badet i det indiske hav, tatt stor passasjer ferje for å krysse en 100m brei ”bukt” og kjørt tuktuk (trehjulsmoped). Vi var også på ”Umbungo” eller no, en stor bussterminal for daladala på den ene siden og store busser på den andre siden av et stort kryss.Der var det vanvittig masse mennesker, søppel, busser og 14 hvite mennesker (oss). Det vakte stor oppsikt og jeg tror mange av oss syns det var litt for mye, men så lenge vi har med oss en lokalkjent som leder vei er det ikke noe problem! Folk er ok høflige og tar et nei for et nei, spesielt når nei takk blir sagt på Swahili (Hapana asante),noe som er veldig behagelig!

Når vi kjørte tuktuk tilbake fra badestedet var det ikke nok plass til alle. Issaa og Ng`amilo satt på med Britt Elise aka Britney, Truls, sjåføren Henry og meg. En tuktuk har sete til max tre passasjerer. Men de to satt seg inn foran sammen med Henry og det gikk fint. Det gjelder uansett å holde seg fast! Plutselig kommer den siste tuktuken, alt for sent, men allikevel kjempesinna for at Henry hadde stjålet passasjerene hans! Så mens vi durer av gårde i 50-60 km/t hagler det drapstrusler og ordre om å stoppe fra den andre sjåføren!! Han kjørte forbi oss flere ganger og stoppet i veikanten for å ta over et par av oss, men Henry kjørte på! Når vi kom fram til ferjeleie kranglet de og flere så busta føyk, mens vi sikkert snek oss av gårde for å ikke få trøbbel… Vi betale 1000ths hver(4 kroner) for en tur paa over 15 min..

 

Etter ca seks timer på Gardermoen, 13 timer i lufta, to flybytter og noen forsinkelser gikk vi fra -13 i Norge til ca +28 i Dar Es Salaam. Der ble vi tatt godt i mot av studenter og lærere fra Institute of Sosial Work. De kjørte oss rett til hotellet, nesten alle jentene fikk sitte bakpå lasteplanet til en pickup mens vi guttane valgte å tenke på liv og helse og satt på i vanlig bil. De kjørte i 30 km/t over fartsgrensen og uten å nøle feide de over på rødt lys. Hvorfor? Politiet sover jo om nattan!

Det har vært varmt og klamt, og noget lugubert og shabby. Men det kan vi like! Vi bor nå på et rom med en vifte i taket, men vurderer å betale 60kr ekstra per natt for å få air condition de tre siste nettene i ”Dar”.

Truls redda fysiogjengen med et improvisert foredrag om Norge og hvordan vi ble paavirket av finanskrisa! Bra jobba!

Paa lang vandring! Legg merke til fyren bak til venstre som selger forkle og kokkehatt til folk i bilene! SPESIELT!

Daladala er trangt, varmt og svett og ikke spesielt trafikksikkert!

Et gravfolge. Trafikksikkerhet er ikke prioritert hoyt her nede 
Men det er definitivt myggbeskyttelsen!

Avreise Tanzania!

Nå nærmer det seg avreise til Tanzania og praksis i Moshi. Truls pakker som en helt i Bergen og jeg har ikke begynt enda! I kveld treffes vi på Gardermoen hvor vi skal sove/henge helt til avreise kl.06.30 søndag morgen.

Men jeg skal spille golf, pakke, besøke en del folk  og handle inn siste rest til tur før den tid!

Prekas!